Leseutdrag: «Vandrefalken» av J.A. Baker

Gullstandarden for all naturprosa!

Vandrefalken ble, da den utkom i 1967, straks hyllet som et mesterverk. Forfatter J.A. Baker vant det som på den tiden var Storbritannias viktigste litteraturpris, Duff Cooper Prize, for boken. Fugleelskere og ornitologer lot seg begeistre, men også lesere uten spesiell kjennskap til fugler følte boken hadde en sterk relevans og appell. 

 

Kanskje var det Bakers spesielle skrivestil som utstyrte Vandrefalken med en forbløffende bred leserskare. «Det faktum at [Baker] valgte en slik grad av frihet i behandlingen av materialet har fått noen til å foreslå at Vandrefalken kan leses nesten som en roman.», hevder forfatter og naturforkjemper Mark Cocker i bokens forord. I dag gir vi deg hele Cockers forord i tillegg til første del av boken, som dagens leseutdrag. 

 

«… [den er] utvilsomt i stand til å forflytte seg med leseren, slik at hver ny generasjon finner teksten like tilgjengelig og meningsfull som den foregående. Likeledes, ved å nekte å nagle fuglene til et identifiserbart område, lar han falkene i sin bok være nesten like vidt utbredt som den virkelige arten. […] Baker har etterlatt oss en mytologisk fortelling om jakten på en mytisk fugl som er magisk ubundet og likevel samtidig autentisk.»

 

 

Dette kan være noe av grunnen til at Vandrefalken i dag er nært knyttet til renessansen for natur- og landskapslitteratur, såkalt New Nature Writing. Baker har om mulig en enda høyere stjerne nå enn i sin samtid, hevder Mark Cocker, som går så langt som å beskrive Vandrefalken som «gullstandarden for all naturprosa». 

 

Men Vandrefalken kan også ha klangbunn på en helt annen og aktualiserende måte i vår tid: På 1960-tallet var det fare for at vandrefalkene ville bli utryddet i global skala på grunn av klororganiske sprøytemidler. J.A. Baker skildrer de store endringene i bestanden som han opplever gjennom de 10 årene han følger vandrefalkene og uttrykker sin sterke bekymring for utviklingen. Tematisk ligger dette tett opptil mye av dagens miljøproblematikk. Faktisk var J.A. Baker lenge forut for sin tid, der han syklet rundt i sitt eget nærområde og med poetisk følsomhet «skapte lys rundt de dype mysteriene som kan oppdages på hvert eneste lille sted». Han viste leserne hvilke fantastiske muligheter og mysterier som kan finnes tett på, i ens eget nærmiljø: «Før det blir for sent har jeg prøvd […] å formidle det vidunderlige landet som for meg er like rikt og strålende som Afrika.» 

 

Og her ligger nok mye av essensen i hvorfor Vandrefalken også i dag for mange lesere fremstår som en dyp og ekte leseopplevelse. Mark Cocker beskriver det slik: 

«Om vi ikke kan røre oss mellom elementene som disse vindunderlige dyrene, kan mennesker i det minste forestille seg hvordan det er å være en oter eller en vandrefalk. Men ingen forfatter jeg kjenner til har tatt oss dypere inn i livet til et annet vesen og latt oss oppleve hvordan en slik grunnleggende mestring muligens kan føles enn John Alec Baker. 

 

Vår utgave av Vandrefalken er den første på norsk, dyktig oversatt av Christian Heyerdahl. Utgaven er utstyrt med et forord av Mark Cocker, etterord av Robert MacFarlane og en introduksjon til forfatteren selv av John Fanshawe. Den norske oversettelsen tar utgangspunkt i utgaven som kom i anledning 50-årsjubileet for førsteutgivelsen i 2017. 

 

Vandrefalken kan kjøpes hos din foretrukne nettbokhandel, eller hos haugenbok.no. Ebok og lydbok finner du blant annet hos ebok.no